KATTEINFLUENZA

Katteinfluensa, eller øvre luftveisinfeksjon, er en relativt vanlig sykdom hos katt. Det er størst risiko for smitte der mange katter bor sammen ettersom smitten da spres lettere mellom individene. Uvaksinerte katter, unge katter og eldre katter med nedsatt immunforsvar rammes oftere.

Årsak

I de fleste tilfeller skyldes sykdommen en virusinfeksjon med Herpes- eller Calicivirus. Chlamydia og Bordetella er andre organismer som også kan gi katteinfluensa.

Symptomer

Symptomene kan være alt i fra milde og forbipasserende til svært alvorlige. Kliniske symptomer inluderer nysing, neseflod, rennende øyne, nedsatt appetitt, feber og nedsatt allmenntilstand. Sår i munnen, hoste, forøket sikling og sår på hornhinnen kan også forekomme. Kroniske skader kan oppstå i nesehulen og symptomene kan komme tilbake etter at katten er frisk.

Diagnose

Diagnose stilles ved hjelp av symptomer og ved prøvetakning som kan påvise smittestoffene.  I blant viser ikke katten klassiske symptomer. Det er viktig å utelukke andre potensielle årsaker som f.eks et fremmedlegeme i nesehulen (eksempelvis et gresstrå), kreft, sopp eller polypper. For videre utredning er det nødvendig at katten får noe beroligende slik at man kan inspisere nesehulen med et endoskop, utføre bildediagnostikk med røntgen eller CT eller for å ta en vevsprøve.

Behandling

Behandlingen er i all hovedsak symptomatisk og understøttende. Man bør holde det rent rundt øyne og nese og gi god mat som man kan varme for å øke appetitten. I samråd med veterinær kan det gis nesedråper og la katten inhalere damp som hjelper til med å mykgjøre sekret og dempe nysetendensen. Antibiotika gis kun ved mistanke om en sekundær bakteriell infeksjon ettersom antibiotika ikke har noen effekt mot virus. Ved alvorligere tilfeller av luftveisinfeksjon, kan det være nødvendig at katten oppstalles på en klinikk slik at den kan få intravenøs væsketilførsel. I blant kan også sondefôring være nødvendig.

Bærere

Mange katter som gjennomgår en infeksjon blir bærere av virus og kan spre disse videre gjennom kroppsvæsker som f.eks spytt, tårer og neseflod til andre katter. Det er som oftest katter med herpesvirus som kan smitte over lang tid. Risikoen for utskillelse av virus øker med stressnivået.

Forebyggende

Risikoen for at en katt skal rammes av en alvorlig luftveisinfeksjon reduseres om den vaksineres jevnlig. Det er viktig å vite at katten uansett kan få en luftveisinfeksjon, men risikoen er lavere og symptomene mildere.  

Det er viktig å unngå at katter bor sammen i for store grupper og det er viktig at man opprettholder en god hygiene og reduserer risikoen for stress. Nye katter bør holdes i karantene en stund før de får treffe andre katter. Dersom katten skal på pensjonat bør den vaksineres i god tid før oppholdet.

Når skal veterinær oppsøkes

Dersom din katt får symptomer på influensa som ikke raskt går over, får høy feber eller nedsatt allmenntilstand.

Kilde: AniCura Norge

 

KATTEPEST

Kattepest forårsakes av et virus, parvovirus, som infiserer kattens mage og tarm. Viruset spres med avføringen fra et smittet individ innen ca to uker. Smitten spres allerede før katten får symptomer.

Kattepest er en svært alvorlig infeksjon som kan være livstruende, spesielt for unge individer. Dessverre er det ikke alle som vaksinerer kattene sine mot kattepest, og av denne grunn er ikke smitten helt uvanlig. Vaksinen gir god beskyttelse mot parvosmitte/kattepest.

Viruset er svært motstandsdyktig og kan overleve flere år i miljøet. Det er derfor viktig at selv innekatter vaksineres ettersom eieren potensielt sett kan ta med seg virus på sine klær og sko.

Symptomer

Infeksjon med parvovirus gir oftest høy feber, kraftig nedsatt allmentilstand, intensive brekninger og blodig diaré, samt buksmerte. Sykdomsforløpet kan være svært raskt, i blant kun noen timer etter første symptom. Diaré kan forårsake et kraftig væsketap.

Diagnose

Diagnose stilles ved hjelp av en avføringsprøve der man påviser viruset. Dette er en hurtigtest som ofte kan utføres direkte på klinikken. Det kan i blant være nødvendig med flere prøvetakninger for å påvise virus.

Behandling

Behandling består av symptomatisk behandling i form av væskebehandling.

Ved mistanke om parvosmitte er det svært viktig å opprettholde gode hygienerutiner for å minimere smitterisiko. Katten må ikke omgås andre katter og kan ikke gå ut.

Kilde: AniCura Norge

FIP SMITTSOM BUKHINNEBETENNELSE

FIP er en av kattens alvorligste virussykdommer. Kurerende behandling for FIP finnes ikke, men for å forebygge infeksjonen er det viktigste å ha et bra miljø med god ventilasjon og hygiene.

FIP (Feline infectious peritonitis) kalles også smittsom bukhinnebetennelse og forårsakes av felint Corona-virus. Det finnes flere forskjellige typer: de som forårsaker FIP og de som i prinsipp bare resulterer i en lindrig mage- og tarmkatarr. Den snille varianten kan gjennomgå en genetisk forandring hos en smittet katt og resultere i FIP.

Årsaken til forandringen kan være en øket smitterisiko og/eller et nedsatt immunforsvar.

Kattene kan for eksempel smittes av viruset gjennom å dele kattekasse eller matskål med en syk katt eller en symptomfri smittebærer.

To grupper – våt og tørr FIP

Den våte formen rammer oftest yngre katter og ytrer seg som veskesamlinger i brystet og i bukhulen. Kattene med våt FIP er runde over magen, har mistet vekt og er magre. Hvis vesken finns i brysthulen får katten pustevansker. Det kan i begynnelsen være vanskelig å oppdage, men den som er oppmerksom kan se at katten puster raskt og overfladisk.

Grunnen til veskesamlingen er at viruset skader blodårene og gjør at det lekker ut veske i vevene.

Hvis disse skadene er av mindre alvorlig grad får vi det istedenfor kaller tørr FIP. Den kan ramme forskjellige organer, og hvilke symptomer katten får avgjøres av hvilket eller hvilke organ som rammes.

Forløpet er mer smygende. Katten mister appetitten, går ned i vekt, blir orkesløs, får feber som kommer og går. Et sykt dyr kan også få diaré, øyebetennelse og symptomer fra det sentrale nervesystemet.

Vanskelig å stille diagnose

Det er vanskelig å stille diagnosen. Ofte måler man mengden sirkulerende antikropper i blodet. Men det er vanskelig å tolke prøvesvarene! Det eneste sikre svaret får man ved en obduksjon eller gjennom å ta vevsprøver fra organene som er angrepet.

At katten har antikropper trenger ikke å bety at katten er syk i FIP. Det eneste veterinæren kan utlese er at katten noen gang har blitt smittet med Coronavirus som har gjort at den har utviklet antikropper mot FIP. Det kan like gjerne være antikropper mot den harmløse varianten av viruset.

Det finnes ingen behandling mot FIP.  En syk katt kan behandles symptomatisk en kortere tid. Nye legemidler testes kontinuerlig, men enn så lenge savnes en kur.

For å forebygge sykdommen er det viktigste å ha et bra miljø med god ventilasjon og hygiene. Du bør heller ikke for mange katter hjemme, da det gjør det lettere for viruset å sette seg i flokken. Stress i ulike former kan bidra til å utvikle sykdommen, inkludert stress på grunn av for mange katter på liten plass.

Kilde: Agaria.no